onsdag 7. november 2012


Renessansen: Absalon Pedersson Beyer
Reformasjonen var eit resultat av renessansen og humanismen. Det var eit opprør mot pavekyrkja starta av den tyske presten Martin Luther, og som vart eit resultat av ei todelt kyrkje. Ei protestantisk og ei katolsk kyrkje. Han meinte at paven var som ein slags vikar i staden for Gud, og reagerte på korleis paven fekk mykje pengar når menneska skulle kjøpe seg fri frå syndene sine. Luther ville ikkje at noko skulle stå mellom Gud og enkeltmenneske, slik den katolske kyrkja gjorde. Det var etter at reformasjonen blei innført at Absalon Pedersson Beyer fekk stor betyding.[1]

Epoken renessansen, som tydar atterføding, er ei nemning på den kulturhistoriske perioden som strakk seg frå ca. 1450-1600-talet. Firenze i Italia blir rekna som sentrum for renessansen, der interessa for gresk og romersk filosofi, kunst, litteratur og arkitektur vart eit midtpunkt. Under renessansen fekk kyrkja mindre plass i kunsten og interessa for eldre historie vakna.

Absalon Pedersson Beyer er kjent for å være Noregs fremste renessansehumanist. Han vart født i Sogn året 1528, som i dag blir rekna som starten på renessansen. Foreldra hans døyde då han var eit lite barn, og berre 6 år gammal sendte onkelen han til Bergen for å studere ved Bergens latinskule. Denne skulen vart også kalla "Den lærde skule".[2]

Biskopen Gjeble Pederssøn, som underviste på skulen, merka tidleg interesse for Absalon. Biskopen tok til seg Absalon slik han gjorde med fleire elevar han meinte hadde potensiale til å bli evangeliske prestar. Han sendte til og med Absalon til universitet i København. Der studerte Absalon i fem år og budde hos biskopen Peder Palladius, som var reformasjonens fremste mann i Danmark. Alt han gjorde, vart dekka av
biskop Gjeble Pederssøn.[3]

Absalon vart lektor i teologi, som vil seie læra om Gud. Han likte å uttrykke sine meiningar, og dette gjorde han i gjennom sine yrker som prest, historikar, forfattar og lærar. Absalon tok magistergraden i København i 1552. Året etter vart han lektor i teologi ved Bergens katedralskule. 5 år seinare gav Absalon ut sitt mest kjende verk som blei kalla for "Om Norgis Rige.” [4]

I humanisme var tankane om enkeltindividet i sentrum, i motsetning til kristendommen med Gud i sentrum. Her meinte humanistane at det var viktig å stole på sine eigne sansar og inntrykk. Humanismen var ein kulturell bevegelse som vekka opp og raffinerte språk, vitskap, filosofi og poesi frå klassisk tid. Absalon var ein av dei såkalla Bergenshumanistane. Typisk for Bergenshumanistane var at dei interesserte seg i renessansens idear og ideal. Verka dei skreiv hadde ein politisk funksjon om korleis landet skulle bli styrt.[5]

Absalon er den dag i dag ei utmerka kjelde til kulturen i Bergen under Rennesansen. Dette kjem av hans verk som historikar og hans synspunkt som humanist. I hans mest kjende verk, “Om Norgis Rige”, legg Absalon fram sine betraktningar om Norges stordomstid og forfallsperiode. Då boka kom ut i 1567 skapa den stor merksemd, og Absalon vart ein veldig omtalt person. I ein 20- års-periode frå 1552. I 1572 gav Absalon ut ei samling av dagbøker om livet til Bergen. Det er denne samlinga av tekster som verkeleg gav eit inntrykk av Bergen i renessansen. [6]

Absalon Pederssøn Beyer var historikar, lærar, forfattar og prest. Han la grunnlaget for den andelege fornyinga og lærdomsutviklinga i Noreg i tidleg nytid. Som tidlegare nemnt er Absalon den mest kjende renessanseforfattaren i Bergen.

Absalon blei i 1553 utnemnt som lektor i teologi på katedralskulen. Han hadde veldig mykje kunnskap om gresk og latin. I undervisninga tok han i bruk skodespel. Han tilarbeida også utanlandske teaterstykke, og er den første kjende teaterregissøren i Noreg. I 1562 let han sine elevar framføre Adams Fall på domkyrkjegarden, som reknas til å være den første offentlege teaterførestillinga i Noreg. Absalon hadde sjølv tilarbeida det opphavslege franske stykket frå 1100-tallet, som var veldig populært i mellomalderen. Slik blei Absalon den første kjende teaterregissør i Noreg. I tida etter blei det oppført ei rekke stykke. Han både omsette lokale tekstar, forfattande tragediar og komediar. Skulen ser ut til å ha hatt mest suksess med stykket ”Tragædia de Imaginibus”, som var ein tragedie om bilete. Forskjellen mellom dette stykket og dei andre var stridsspørsmåla mellom presteskapa og storborgarskapa i byen sjølv. [7]

Han var ein evangelisk lærar og predikant, men i historisk betyding var han kjent som historikar og humanist. Som prest var Absalon den store refsaren av bergensarens ville livsførsel. Likevel er det ikkje som forkynnar og refsar frå preikestolen at Absalon har gjort sin største innsats, men gjennom sitt humanistiske virke som lærar og historikar.

Absalon skreiv frå perioden 1552-71 ei dagbok som er den viktigaste kjelda til vita om livet i Bergen i siste halvdel av 1500-talet. Denne dagboka blei først utgitt i 1858, og har ikkje hatt noko betyding i Absalons samtid. Historieverket Om Norgis Rige var sannsynlegvis skrevet på oppdrag, og var kjent gjennom avskrifter lenge før dei vart trykka i 1781. Verket byggjer blant anna på sagaomsetjingane til Mattis Størssøn. Absalon skreiv dansk med norske innslag. Tekstane har vært ei viktig kjelde i forskinga av det dansk-norske skriftspråket.[8]

Absalon var ein sentral mann i Noreg under renessansen. Han underviste, skreiv bøker og preika om Gud og humanisme. I dag er han kjent for å væra ein av dei såkalla Bergenshumanistane, som var veldig opptatt av renessansen politisk og idealistisk. I tillegg har han skrevet bøker som ”Om Norgis Rige” og laga stykke som Tragædia de Imaginibus” Absalon brukte heile sitt liv på å uttrykkje sine meiningar, og hans entusiasme speglas av den dag i dag.

http://www.bokselskap.no/forfattere/absalonhttp://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html


fredag 28. september 2012

Middelalderdikting og fantasy

Middelalderdiktingas ispirasjon til fantasysjangeren

Middelalderdiktingen, som ble skrevet i tidsperioden ca 500-1500, var preget av mye overtro. I følge læreboken Spenn trudde folket at det var ingen vei utenom religion, og at himmel og jord var fylt av overnaturlige vesener og guder. Disse gudene og vesener måtte daglig tilbes for å holde dem vekke, noe som ble veldig preget i dikt og viser frå den tiden.

Fantasysjangeren har tatt et veldig viktig prinsipp frå middelalderen. Etter å ha lest flere artikler frå Wikipedia og Det Store Norske Leksikon kan jeg oppsummere med dette: -Troen på at det finnes noe som har større makt enn menneska, og som når som helst kan bruke deres overnaturlige krefter til kontrollere menneskene. Ut i frå dette, og viss man legger til litt overdrivesle og god fantasi, danner man egne verdener og vesener som vi i dag finner i fantasysjangeren.

Poulærkulturen innen fantasy i dag består for det meste av bøker, filmer og dataspill. Det er ikke lenger teknologien som setter enn stopper for fantasy, nå er det bare menneskets egen kreativitet. Et godt eksempel på en film- og bokserie som har fått folk fra hele verden til å sperre opp øynene er fantasiserien "Game of Thrones". Jeg har personlig sett alle episodene selv, så handlingen blir fortalt ut i fra eget synspunkt.

"Game of Thrones" går for seg i det mystiske landområdet Westeros. Syv adelsfamilier ønsker alle "Jerntronen" som gir kontroll over alle andre kongerikene. I serien blir vi med på historier om konger og adelsmenn i dagliglivet og i krig (krig er en en del av dagliglivet) og deres møte med overnaturlige vesener. Filmselskapet HBO Entertainment som har laget serien, er ekstremt gode til å gjøre hver enkel scene spennede. I tillegg har de gjort bokserien til forfatteren George R.R Martin veldig mye mer populær.



kilder:
-Læreboken Spenn, Cappelen forlag, s 10-12
-http://no.wikipedia.org/wiki/Fantastisk_litteratur
-http://snl.no/fantasy
-http://snl.no/middelalderen
-http://no.wikipedia.org/wiki/A_Game_of_Thrones

søndag 9. september 2012




Gutenbergs oppfinnelse

Johann Gutenberg fant opp den moderne boktrykkerkunsten. Det var han så gjorde de mulig å trykke bøker som vi gjør den dagen i dag.  Rundt året 1450 drev Gutenberg og eksperimenterte og fant ut en måte der en kunne sette sammen støpte bokstaver til ord og trykke dem på ark. Ikke så mye senere fant han også opp trykkpressen, som virkelig revelusjonerte bokproduksjonen i den vestlige verden.

I løpet av få år hadde de fleste land i den vestlige verden fått trykkpressen. Det førte til masseproduksjon av bøker. Det ble etter hvert mer og mer vanlig for familier å ha bøker, siden det ble mye billigere å få tak i dem når en ikke trengte å skrive dem for hånd.

Dem første boken som ble masseprodusert var Bibelen skrevet på latin. Det ble selfølgelig enormt kjent og fikk flere navn som "Gutenberg-Bibelen" og "Biblia Latina". Opplaget var på 200 eksemplarer, noe som var enormt under Renessansen.














Bilder: Wikipedia, kilde under. Johan Gutenberg og deler av det gamle testamentet fra "Gutenberg Bibelen".







Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansens_litteratur#Boktrykkerkunsten_og_spredning_av_kunnskap 
http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Gutenberg
http://snl.no/Johann_Gutenberg

Høvisk litteratur

I følge det Store Norske Leksikon er høvisk littertur skjønnlitteratur skrevet av det vesteuropeiske hoff i høymiddelalderen (fra ca år 1100). Høvisk litteratur handlet om hoffliv og ridderliv, og ble skrevet til de adelige. Mye høvisk litteratur ble oversatt til norsk under Håkon Håkonsens tid. Blant annet "Kongspegelen" og "Tristrams saga"

Kilder:
-http://no.wikipedia.org/wiki/Høvisk_litteratur
http://snl.no/høvisk_litteratur


Middelalderen

Med begrepet middelalderen snakker vi om tidsperioden fra ca år 500 til år 1500. Det er fra slutten på Antikken til starten på Rennesansen. Det som markerte innledningen til Middelalderen var  Vestromerrikets fall, folkevandrig og krisdendommens sterkere innfytelse. Avslutningen av middelalderen ble forårsaket av alle de store endringene på 1400-1500 tallet. Begrepet "Middelalderen" ble skapt som et slagord av italienske renessansehumanister på begynnelsen av 1400-tallet. Det ble brukt for å uttrykke sin forakt mot den forrige tids kunst og litteratur. I Renessansen var Middelalderen en negativ periode, dominert av kirke og religion.

Middelalderenblir var den tiden de normale menneskene levde i en oversiktlig men samtidig usikker verden. På den tiden var jorden sett på som midtpunktet i universet, i tillegg til at himmel og jord var fylt med overnaturlige vesener. De trudde at menneskene stod midt i mellom de gode og onde makter, og at de når som helst kunne bli drept av ukontrollerbare krefter. Derfor ble bønn en viktig del av hverdagslivet til mennesker i midddelalderen. Kirken hadde den gang i oppgave å veilede menneskene til å ta de rette valg.




Bilde: Hentet fra Wikipedia. En tegning i håndskrift fra middelalderen som viser samtale mellom to helgener.

Kilder:
Norsk lærebok Spenn, Cappelen forlag, s10-12
http://snl.no/middelalderen
http://snl.no/middelalderen#menuitem0
http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen


tirsdag 28. august 2012

Norrøn kultur den dag i dag

I norrøn kultur handlet det om å ha en sterk leder. En konge. En vis og kunnskapsrik mann som alltid tok de rette avgjørelsene. Denne kongen skulle bry seg om folket sitt og alltid gjøre ting med tanke på dem. Noen av disse prinsippa apperlerer til nåtindens nasjonalister, satanister og grupper som Vigrid.

Nasjonalister mener at folket i hver stat burde få bestemme over seg selv. Det er et slags demokrati, der folket bare ønsker å bestemme over sine egne. Disse prinsippa  appelerer til den norrøne tida i form av at områder skulle være avgrenset med en leder for hvert område, i tillegg til at lederen skulle gjøre det som var rett for folket til alle tider.

Satanismer trur på at Satan er en levende skapning som har stor makt. Satanismer følger på et viss Satans ordrer, som kan minne mye om hvordan en konge ga ut ordrer i den norrøne tiden.

For Vigris er det religiøse veldig viktig. De tror på store guder som Tor og Odin, og de ønsker likt som i den  norrøne tida å ha sterke lederer.


Kilder:
"Kongspegelen", "Om kongen", "Kongens høgleik og gjeremål". Norskboka Spenn, Cappelen forlag.
•http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Satanisme