fredag 30. november 2012
onsdag 7. november 2012
Renessansen: Absalon Pedersson Beyer
Reformasjonen var
eit resultat av renessansen og humanismen. Det var eit opprør mot pavekyrkja
starta av den tyske presten Martin Luther, og som vart eit resultat av ei
todelt kyrkje. Ei protestantisk og ei katolsk kyrkje. Han meinte at paven var
som ein slags vikar i staden for Gud, og reagerte på korleis paven fekk mykje
pengar når menneska skulle kjøpe seg fri frå syndene sine. Luther ville ikkje
at noko skulle stå mellom Gud og enkeltmenneske, slik den katolske kyrkja
gjorde. Det var etter at reformasjonen blei innført at Absalon Pedersson Beyer
fekk stor betyding.[1]
Epoken renessansen,
som tydar atterføding, er ei nemning på den kulturhistoriske perioden som
strakk seg frå ca. 1450-1600-talet. Firenze i Italia blir rekna som sentrum for
renessansen, der interessa for gresk og romersk filosofi, kunst, litteratur og
arkitektur vart eit midtpunkt. Under renessansen fekk kyrkja mindre plass i
kunsten og interessa for eldre historie vakna.
Absalon Pedersson
Beyer er kjent for å være Noregs fremste renessansehumanist. Han vart født i Sogn
året 1528, som i dag blir rekna som starten på renessansen. Foreldra hans døyde
då han var eit lite barn, og berre 6 år gammal sendte onkelen han til Bergen
for å studere ved Bergens latinskule. Denne skulen vart også kalla "Den
lærde skule".[2]
Biskopen Gjeble Pederssøn,
som underviste på skulen, merka tidleg interesse for Absalon. Biskopen tok til
seg Absalon slik han gjorde med fleire elevar han meinte hadde potensiale til å
bli evangeliske prestar. Han sendte til og med Absalon til universitet i
København. Der studerte Absalon i fem år og budde hos biskopen Peder Palladius,
som var reformasjonens fremste mann i Danmark. Alt han gjorde, vart dekka av
biskop Gjeble Pederssøn.[3]
biskop Gjeble Pederssøn.[3]
Absalon vart lektor
i teologi, som vil seie læra om Gud. Han likte å uttrykke sine meiningar, og
dette gjorde han i gjennom sine yrker som prest, historikar, forfattar og
lærar. Absalon tok magistergraden i København i 1552. Året etter vart han
lektor i teologi ved Bergens katedralskule. 5 år seinare gav Absalon ut sitt
mest kjende verk som blei kalla for "Om Norgis Rige.” [4]
I humanisme var
tankane om enkeltindividet i sentrum, i motsetning til kristendommen med Gud i
sentrum. Her meinte humanistane at det var viktig å stole på sine eigne sansar
og inntrykk. Humanismen var ein kulturell bevegelse som vekka opp og raffinerte
språk, vitskap, filosofi og poesi frå klassisk tid. Absalon var ein av dei
såkalla Bergenshumanistane. Typisk for Bergenshumanistane var at dei
interesserte seg i renessansens idear og ideal. Verka dei skreiv hadde ein
politisk funksjon om korleis landet skulle bli styrt.[5]
Absalon er den dag i
dag ei utmerka kjelde til kulturen i Bergen under Rennesansen. Dette kjem av
hans verk som historikar og hans synspunkt som humanist. I hans mest kjende
verk, “Om Norgis Rige”, legg Absalon fram sine betraktningar om Norges stordomstid
og forfallsperiode. Då boka kom ut i 1567 skapa den stor merksemd, og Absalon
vart ein veldig omtalt person. I ein 20- års-periode frå 1552. I 1572 gav
Absalon ut ei samling av dagbøker om livet til Bergen. Det er denne samlinga av
tekster som verkeleg gav eit inntrykk av Bergen i renessansen. [6]
Absalon Pederssøn
Beyer var historikar, lærar, forfattar og prest. Han la grunnlaget for den andelege
fornyinga og lærdomsutviklinga i Noreg i tidleg nytid. Som tidlegare nemnt er
Absalon den mest kjende renessanseforfattaren i Bergen.
Absalon blei i 1553
utnemnt som lektor i teologi på katedralskulen. Han hadde veldig mykje kunnskap
om gresk og latin. I undervisninga tok han i bruk skodespel. Han tilarbeida
også utanlandske teaterstykke, og er den første kjende teaterregissøren i
Noreg. I 1562 let han sine elevar framføre Adams Fall på
domkyrkjegarden, som reknas til å være den første offentlege teaterførestillinga
i Noreg. Absalon hadde sjølv tilarbeida det opphavslege franske stykket frå
1100-tallet, som var veldig populært i mellomalderen. Slik blei Absalon den første
kjende teaterregissør i Noreg. I tida etter blei det oppført ei rekke stykke.
Han både omsette lokale tekstar, forfattande tragediar og komediar. Skulen ser
ut til å ha hatt mest suksess med stykket ”Tragædia de Imaginibus”, som
var ein tragedie om bilete. Forskjellen mellom dette stykket og dei andre var
stridsspørsmåla mellom presteskapa og storborgarskapa i byen sjølv. [7]
Han var ein
evangelisk lærar og predikant, men i historisk betyding var han kjent som
historikar og humanist. Som prest var Absalon den store refsaren av
bergensarens ville livsførsel. Likevel er det ikkje som forkynnar og refsar frå
preikestolen at Absalon har gjort sin største innsats, men gjennom sitt
humanistiske virke som lærar og historikar.
Absalon skreiv frå
perioden 1552-71 ei dagbok som er den viktigaste kjelda til vita om livet i Bergen
i siste halvdel av 1500-talet. Denne dagboka blei først utgitt i 1858, og har
ikkje hatt noko betyding i Absalons samtid. Historieverket Om Norgis Rige var
sannsynlegvis skrevet på oppdrag, og var kjent gjennom avskrifter lenge før dei
vart trykka i 1781. Verket byggjer blant anna på sagaomsetjingane til Mattis
Størssøn. Absalon skreiv dansk med norske innslag. Tekstane har vært ei viktig
kjelde i forskinga av det dansk-norske skriftspråket.[8]
Absalon var ein
sentral mann i Noreg under renessansen. Han underviste, skreiv bøker og preika
om Gud og humanisme. I dag er han kjent for å væra ein av dei såkalla Bergenshumanistane,
som var veldig opptatt av renessansen politisk og idealistisk. I tillegg har
han skrevet bøker som ”Om Norgis Rige” og laga stykke som ”Tragædia de Imaginibus” Absalon brukte heile sitt liv på å uttrykkje
sine meiningar, og hans entusiasme speglas av den dag i dag.
http://www.bokselskap.no/forfattere/absalonhttp://www.home.no/hajbrid/norsk/renessansen.html
torsdag 18. oktober 2012
fredag 28. september 2012
Middelalderdikting og fantasy
Middelalderdiktingas ispirasjon til fantasysjangeren
Middelalderdiktingen, som ble skrevet i tidsperioden ca 500-1500, var preget av mye overtro. I følge læreboken Spenn trudde folket at det var ingen vei utenom religion, og at himmel og jord var fylt av overnaturlige vesener og guder. Disse gudene og vesener måtte daglig tilbes for å holde dem vekke, noe som ble veldig preget i dikt og viser frå den tiden.Fantasysjangeren har tatt et veldig viktig prinsipp frå middelalderen. Etter å ha lest flere artikler frå Wikipedia og Det Store Norske Leksikon kan jeg oppsummere med dette: -Troen på at det finnes noe som har større makt enn menneska, og som når som helst kan bruke deres overnaturlige krefter til kontrollere menneskene. Ut i frå dette, og viss man legger til litt overdrivesle og god fantasi, danner man egne verdener og vesener som vi i dag finner i fantasysjangeren.

Poulærkulturen innen fantasy i dag består for det meste av bøker, filmer og dataspill. Det er ikke lenger teknologien som setter enn stopper for fantasy, nå er det bare menneskets egen kreativitet. Et godt eksempel på en film- og bokserie som har fått folk fra hele verden til å sperre opp øynene er fantasiserien "Game of Thrones". Jeg har personlig sett alle episodene selv, så handlingen blir fortalt ut i fra eget synspunkt.
"Game of Thrones" går for seg i det mystiske landområdet Westeros. Syv adelsfamilier ønsker alle "Jerntronen" som gir kontroll over alle andre kongerikene. I serien blir vi med på historier om konger og adelsmenn i dagliglivet og i krig (krig er en en del av dagliglivet) og deres møte med overnaturlige vesener. Filmselskapet HBO Entertainment som har laget serien, er ekstremt gode til å gjøre hver enkel scene spennede. I tillegg har de gjort bokserien til forfatteren George R.R Martin veldig mye mer populær.
kilder:
-Læreboken Spenn, Cappelen forlag, s 10-12
-http://no.wikipedia.org/wiki/Fantastisk_litteratur
-http://snl.no/fantasy
-http://snl.no/middelalderen
-http://no.wikipedia.org/wiki/A_Game_of_Thrones
torsdag 13. september 2012
søndag 9. september 2012
Gutenbergs oppfinnelse
Johann Gutenberg fant opp den moderne boktrykkerkunsten. Det var han så gjorde de mulig å trykke bøker som vi gjør den dagen i dag. Rundt året 1450 drev Gutenberg og eksperimenterte og fant ut en måte der en kunne sette sammen støpte bokstaver til ord og trykke dem på ark. Ikke så mye senere fant han også opp trykkpressen, som virkelig revelusjonerte bokproduksjonen i den vestlige verden.
I løpet av få år hadde de fleste land i den vestlige verden fått trykkpressen. Det førte til masseproduksjon av bøker. Det ble etter hvert mer og mer vanlig for familier å ha bøker, siden det ble mye billigere å få tak i dem når en ikke trengte å skrive dem for hånd.
Dem første boken som ble masseprodusert var Bibelen skrevet på latin. Det ble selfølgelig enormt kjent og fikk flere navn som "Gutenberg-Bibelen" og "Biblia Latina". Opplaget var på 200 eksemplarer, noe som var enormt under Renessansen.
Bilder: Wikipedia, kilde under. Johan Gutenberg og deler av det gamle testamentet fra "Gutenberg Bibelen".
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansens_litteratur#Boktrykkerkunsten_og_spredning_av_kunnskap
http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Gutenberg
http://snl.no/Johann_Gutenberg
Høvisk litteratur
I følge det Store Norske Leksikon er høvisk littertur skjønnlitteratur skrevet av det vesteuropeiske hoff i høymiddelalderen (fra ca år 1100). Høvisk litteratur handlet om hoffliv og ridderliv, og ble skrevet til de adelige. Mye høvisk litteratur ble oversatt til norsk under Håkon Håkonsens tid. Blant annet "Kongspegelen" og "Tristrams saga"
Kilder:
-http://no.wikipedia.org/wiki/Høvisk_litteratur
http://snl.no/høvisk_litteratur
Middelalderen
Med begrepet middelalderen snakker vi om tidsperioden fra ca år 500 til år 1500. Det er fra slutten på Antikken til starten på Rennesansen. Det som markerte innledningen til Middelalderen var Vestromerrikets fall, folkevandrig og krisdendommens sterkere innfytelse. Avslutningen av middelalderen ble forårsaket av alle de store endringene på 1400-1500 tallet. Begrepet "Middelalderen" ble skapt som et slagord av italienske renessansehumanister på begynnelsen av 1400-tallet. Det ble brukt for å uttrykke sin forakt mot den forrige tids kunst og litteratur. I Renessansen var Middelalderen en negativ periode, dominert av kirke og religion.
Middelalderenblir var den tiden de normale menneskene levde i en oversiktlig men samtidig usikker verden. På den tiden var jorden sett på som midtpunktet i universet, i tillegg til at himmel og jord var fylt med overnaturlige vesener. De trudde at menneskene stod midt i mellom de gode og onde makter, og at de når som helst kunne bli drept av ukontrollerbare krefter. Derfor ble bønn en viktig del av hverdagslivet til mennesker i midddelalderen. Kirken hadde den gang i oppgave å veilede menneskene til å ta de rette valg.
Middelalderenblir var den tiden de normale menneskene levde i en oversiktlig men samtidig usikker verden. På den tiden var jorden sett på som midtpunktet i universet, i tillegg til at himmel og jord var fylt med overnaturlige vesener. De trudde at menneskene stod midt i mellom de gode og onde makter, og at de når som helst kunne bli drept av ukontrollerbare krefter. Derfor ble bønn en viktig del av hverdagslivet til mennesker i midddelalderen. Kirken hadde den gang i oppgave å veilede menneskene til å ta de rette valg.
Bilde: Hentet fra Wikipedia. En tegning i håndskrift fra middelalderen som viser samtale mellom to helgener.
Kilder:
Norsk lærebok Spenn, Cappelen forlag, s10-12
http://snl.no/middelalderen
http://snl.no/middelalderen#menuitem0
http://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen
onsdag 5. september 2012
tirsdag 28. august 2012
Norrøn kultur den dag i dag
I norrøn kultur handlet det om å ha en sterk leder. En konge. En vis og kunnskapsrik mann som alltid tok de rette avgjørelsene. Denne kongen skulle bry seg om folket sitt og alltid gjøre ting med tanke på dem. Noen av disse prinsippa apperlerer til nåtindens nasjonalister, satanister og grupper som Vigrid.
Nasjonalister mener at folket i hver stat burde få bestemme over seg selv. Det er et slags demokrati, der folket bare ønsker å bestemme over sine egne. Disse prinsippa appelerer til den norrøne tida i form av at områder skulle være avgrenset med en leder for hvert område, i tillegg til at lederen skulle gjøre det som var rett for folket til alle tider.
Satanismer trur på at Satan er en levende skapning som har stor makt. Satanismer følger på et viss Satans ordrer, som kan minne mye om hvordan en konge ga ut ordrer i den norrøne tiden.
For Vigris er det religiøse veldig viktig. De tror på store guder som Tor og Odin, og de ønsker likt som i den norrøne tida å ha sterke lederer.
Kilder:
• "Kongspegelen", "Om kongen", "Kongens høgleik og gjeremål". Norskboka Spenn, Cappelen forlag.
•http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalisme
http://no.wikipedia.org/wiki/Satanisme
Abonner på:
Innlegg (Atom)